Abuzurile Barnevernet şi ale sistem

Abuzurile Barnevernet şi ale sistemului judiciar din Norvegia au reuşit să nemulţumească un mare număr de cetăţeni de diverse naţionalităţi, cărora le-au fost luaţi copiii în mod abuziv, sub pretextul respectării interesului superior al copilului, potrivit Convenţiei ONU cu privire la Drepturile Copilului (semnată de Norvegia la data 26 ianuarie 1990 şi ratificata la 8 ianuarie 1991). Acţiunile oficialităţilor norvegiene pentru protecţia copilului, ale poliţiei norvegiene, precum şi deciziile instanţelor norvegiene în astfel de cazuri au ajuns să încalce atât Constituţia Norvegiană, legile interne ale Norvegiei, dar - mai ales - obligaţiile Norvegiei din tratatele europene şi internaţionale la care această ţară este parte. Aceste violări ale drepturilor omului - ridicate la rang de politică de stat, atât prin sentinţe nedrepte date de Curtea Supremă a Norvegiei, care încalcă art.8 din Convenţia ONU cu privire la Drepturile Copilului şi alte tratate internaţionale, precum şi promovarea de către Ministerul Familiei, Copiilor si Afacerilor Sociale a unei legi care - sub masca propunerii unui standard nou de evaluare a grijii faţă de copii - restrânge de facto şi de jure dreptul părinţilor naturali asupra educaţiei propriilor copii, au condus, după cum arată chiar statistici din Norvegia (publicate pe site-ul utrop.no) la separarea şi darea spre adopţie sau internarea în centrele de plasament a peste 200.000 de copii, în ultimii ani. Conform raportului oficial publicat pe site-ul amintit, numai în 2010, peste 11300 de copii au fost luaţi de la părinţii lor biologici. Conform Biroului de Statistică al Norvegiei, numai în 2011, un număr de 12492 de copii au fost separaţi de familiile lor, fiind internaţi în “instituţii“ specializate sau daţi spre adopţie altor familii norvegiene, fără posibilitatea de a mai comunica vreodată cu părinţii lor biologici.

Ca urmare a abuzurilor comise de statul norvegian, s-au declanşat numeroase incidente diplomatice cu ţări precum Cehia, India, s-au înregistrat demonstraţii de protest, în luna mai a acestui an, precum şi numeroase luări de poziţie critice ale parlamentarilor europeni, dintre care amintim doar Declaraţia de protest a Parlamentului ceh, Declaraţia pentru salvarea copiilor cehi reţinuţi în Norvegia (Declaration for Saving the Czech Children Held in Norway) adresată - în 9 decembrie 2014 - Premierului Norvegiei de către numeroşi membri ai Parlamentului European, Declaraţia Adunării Parlamentare a Consiliului Europei nr.589 (documentul nr.13759) intitulat “Removal of children from immigrant families in Norway”. Mai mult chiar, preşedintele ceh Miloş Zeman a adresat o scrisoare şefului statului norvegian, regele Harald al V-lea, pentru rezolvarea cazului copiilor cehi îndepărtaţi abuziv de mama lor în 2011. Abuzurile de putere şi de drept săvârşite de autorităţile pentru protecţia copilului şi de poliţie din subordinea Guvernului Norvegiei violează - prin modul lor discreţionar de a acţiona - mai multe norme din legislaţia naţională a Norvegiei şi din legislaţia internaţională în domeniul drepturilor omului, după cum vom detalia în cele ce urmează.

Prin modul său de operare, în cazurile când însoţeşte oficialii Barnevernet pentru a interveni în separarea copiilor de părinţi, Poliţia norvegiană încalcă art.99 din Constituţia Norvegiei, ducându-i la secţia de poliţie pe părinţi, pentru cercetări, fără a prezenta vreun mandat sau vreun alt document legal justificativ. Articolul citat prevede că: “ Nici o persoană nu poate fi reţinută, cu excepţia cazurilor determinate de lege şi în modul prevăzut de lege. Pentru arestarea fără mandat ori detenţia ilegală ofiţerul implicat răspunde în justiţie faţă de persoana reţinută. (No one may be taken into custody except in the cases determined by law and in the manner prescribed by law. For unwarranted arrest, or illegal detention, the officer concerned is accountable to the person imprisoned.)

Totodată - în cazul copiilor separaţi abuziv de părinţii care sunt imigranţi - se încalcă Immigration Act din 15 Mai 2008, care la art.43, prevede, între altele că : Este o condiţie a obţinerii permisului de reşedinţă în Norvegia ca minorul să locuiască împreună cu părinţii săi. (a se vedea textul în limba engleză alăturat):
˝Section 43 Family reunification between a child with a residence permit under sections 28 or 34 and the child’s parents and siblings
Applicants who are parents of a child under the age of 18 who is resident in the realm under sections 28 or 34 shall be entitled to a residence permit. It is a condition that the applicants shall live with the child. If the applicant is a single mother or father, the parent who had parental responsibility and with whom the child lived permanently in the country of origin shall have priority to reside in Norway. The same applies to siblings under the age of 18 who have no spouse or cohabitant and who live with their parents or with the parent who is granted a residence permit.˝

În plus, în conformitate cu legislaţia locală din Norvegia, copiii sunt luaţi de autorităţi de la părinţii lor fără nici un fel de documente legale ale vreunei instanţe judecătoreşti, aşa cum se întâmplă în toate ţările democratice, ci doar în baza hotărârii unei aşa-numite “fylkesnemnda” (County Committee for Social Affairs), o comisie administrativă pentru chestiuni familiale, asimilată în Norvegia instanţelor, care dispune dacă copiii luaţi vor fi daţi forţat spre adopţie, dacă părinţii biologici îi vor mai vedea vreodată şi cât de des au aceştia dreptul să-i viziteze!

De asemenea, atât Poliţia, cât şi reprezentanţii Barnevernet încalcă sistematic - prin abuzurile împotriva familiilor emigranţilor, ori rezidenţilor cu permis de şedere în Norvegia - Convenţia Europeană pentru apararea drepturilor omului si a libertatilor fundamentale (din 04/11/1950), articolele 6 (alin.2), art. 8 şi art.9 coroborat cu art.13 şi art.14, după cum urmează:
“Art.6, alin.( 2). - Orice persoană acuzată de o infracţiune este prezumată nevinovată până ce vinovăţia sa va fi legal stabilită.

ARTICOLUL 8
1. Orice persoană are dreptul la respectarea vieţii sale private şi de familie, a domiciliului sau şi a corespondenţei sale.
2. Nu este admis amestecul unei autorităţi publice în exercitarea acestui drept decât în măsura în care acest amestec este prevăzut de lege şi dacă constituie o măsura care, într-o societate democratică, este necesară pentru securitatea naţională, siguranţă publică, bunăstarea economică a ţării, apărarea ordinii şi prevenirea faptelor penale, protejarea sănătăţii sau a moralei, ori protejarea drepturilor şi libertăţilor altora. “PREAMBUL
Statele parti la prezentul Pact,
considerind ca, in conformitate cu principiile enuntate in Carta Natiunilor Unite, recunoasterea demnitatii inerente tuturor membrilor familiei umane si a drepturilor lor egale si inalienabile constituie fundamentul libertatii, dreptatii si pacii in lume.
recunoscind ca aceste drepturi decurg din demnitatea inerenta persoanei umane,
recunoscind ca, in conformitate cu Declaratia universala a drepturilor omului, idealul fiintei umane libere, bucurindu-se de libertatile civile si politice si eliberata de teama si de mizerie, nu poate fi realizat decit daca se creeaza conditii care permit fiecaruia sa se bucure de drepturile sale civile si politice, ca si de drepturile sale economice, sociale si culturale,
considerind ca, potrivit Cartei Natiunilor Unite, statele au obligatia de a promova respectarea universala si efectiva a drepturilor si libertatilor omului, luind in considerare faptul ca individul are indatoriri fata de semenii sai si fata de colectivitatea careia ii apartine si este dator a se stradui sa promoveze si sa respecte drepturile recunoscute in prezentul pact,
au convenit asupra urmatoarelor articole:
Art. 18.
1. Orice persoana are drept la libertatea gindirii, constiintei si religiei; acest drept implica libertatea de a avea sau de a adopta o religie sau o convingere la alegerea sa, precum si libertatea de a-si manifesta religia sau convingerea, individual sau in comun, atit in public cit si in particular, prin cult si indeplinirea riturilor, prin practici si prin invatamint.
2. Nimeni nu va fi supus vreunei constringeri putind aduce atingere libertatii sale de a avea sau de a adopta o religie sau o convingere la alegerea sa.
3. Libertatea manifestarii religiei sau convingerilor nu poate fi supusa decit restrictiilor prevazute de lege si necesare pentru ocrotirea securitatii, ordinii si sanatatii publice ori a moralei sau a libertatilor si drepturilor fundamentale ale altora.
4. Statele parti la prezentul pact se angajeaza sa respecte libertatea parintilor si, atunci cind este cazul, a tutorilor legali, de a asigura educatia religioasa si morala a copiilor lor in conformitate cu propriile convingeri.
Art. 23.
1. Familia este elementul natural si fundamental al societatii si are drept la ocrotire din partea societatii si a statului.
Art. 24.
2. Orice copil, fara nici o discriminare intemeiata pe rasa, culoare, sex, limba, religie, origine nationala sau sociala, avere sau nastere, are dreptul din partea familiei sale, a societatii si a statului la masurile de ocrotire pe care le cere conditia de minor.

Articolul 10 din Pactul internaţional cu privire la drepturile economice, sociale şi culturale (din 16.12.1966, intrat în vigoare de la 20.11.1974) – semnat cu rezerve la 20.03.1968 si ratificat la 13.09.1972:
“Art. 10.
Statele parti la prezentul pact recunosc ca:
1. O ocrotire si o asistenta cit mai larga cu putinta trebuie acordate familiei, elementul natural si fundamental al societatii, in special pentru intemeierea sa si in rastimpul cit are responsabilitate

Resultater (norsk) 1:

Barnevernet og misbruk av systemet fra Norge klarte å nemulţumească mange borgere av forskjellige nasjonaliteter, som har blitt tatt barn, under påskudd av respekt for til beste for barnet, ifølge FNS konvensjon om rettighetene til barnet (signert av Norge ved 26 januar 1990 og ratifisert 8 januar 1991). Norske myndigheter handlinger for beskyttelse av barn, politiet, i tillegg til beslutninger av domstoler i slike tilfeller har kommet å krenke begge Grunnloven, lover Norge, men det meste-europeiske forpliktelser Norge i internasjonale traktater og som landet er en fest. Disse menneskerettigheter brudd-høy rangering av statlig politikk, både gjennom urettferdige setninger gitt av Høyesterett Norges, i strid med artikkel 8 i FNS konvensjon om rettigheter for barn og andre internasjonale traktater, samt fremme av departementet av familie, barn og sosiale saker har en lov under dekke av forslaget til en ny standard for å vurdere care for kids-begrense de jure og facto rett naturlig foreldre på opplæring av sine egne barn , ledet, som dokumentert med statistikk fra Norge (utgitt på utrop.no nettsted) separasjon og oppføring for adopsjon eller plassering i internering sentre av over 200.000 barn de siste årene. Ifølge en offisiell rapport publisert på nettstedet, bare i 2010 ble mer enn 11300 barn tatt fra sine biologiske foreldre. Ifølge Bureau av statistikk i Norge, men i 2011, en rekke barn 12492 ble skilt fra sine familier, blir innlagt på "institusjoner" eller gi opp for adopsjon til andre norske familier, uten mulighet til å kommunisere med sine biologiske foreldre noensinne.Som et resultat av overgrep begått av staten, har utløst mange diplomatiske hendelser med land som Tsjekkia, India, har det vært demonstrasjoner av protest, i mai i år, samt mange taler kritisk til plasseringen av europeiske parlamentarikere, hvorav bare en uttalelse av protest til det tsjekkiske parlamentet for erklæringen for lagring av barn i Norge anholdt tsjekkere (deklarasjon for lagring av den tsjekkiske barn holdt i Norge) opp på 9 desember-2014-Premier i Norge av mange medlemmer av EU-parlamentet Erklæringen av parlamentariske forsamling i de råd av Europa nr 589 (dokument nr. 13759) med tittelen "Fjerning av barn fra innvandrerfamilier i Norge". Dessuten har presidenten i den tsjekkiske Miloš Zeman adressert et brev til hodet staten, kong Harald V, for å løse saken av tsjekkiske barn fra deres mor fjerne fornærmende i 2011. Misbruk av makt og lov begått av barn beskyttelse myndigheter og politiet i Norges regjeringen bryter deres vei gjennom skjønnsmessige handling mer regler av nasjonal lovgivning og internasjonale lovgivning i feltet av menneskerettigheter, som vil bli forklart under.Prin modul său de operare, în cazurile când însoţeşte oficialii Barnevernet pentru a interveni în separarea copiilor de părinţi, Poliţia norvegiană încalcă art.99 din Constituţia Norvegiei, ducându-i la secţia de poliţie pe părinţi, pentru cercetări, fără a prezenta vreun mandat sau vreun alt document legal justificativ. Articolul citat prevede că: “ Nici o persoană nu poate fi reţinută, cu excepţia cazurilor determinate de lege şi în modul prevăzut de lege. Pentru arestarea fără mandat ori detenţia ilegală ofiţerul implicat răspunde în justiţie faţă de persoana reţinută. (No one may be taken into custody except in the cases determined by law and in the manner prescribed by law. For unwarranted arrest, or illegal detention, the officer concerned is accountable to the person imprisoned.)Totodată - în cazul copiilor separaţi abuziv de părinţii care sunt imigranţi - se încalcă Immigration Act din 15 Mai 2008, care la art.43, prevede, între altele că : Este o condiţie a obţinerii permisului de reşedinţă în Norvegia ca minorul să locuiască împreună cu părinţii săi. (a se vedea textul în limba engleză alăturat): ˝Section 43 Family reunification between a child with a residence permit under sections 28 or 34 and the child’s parents and siblingsApplicants who are parents of a child under the age of 18 who is resident in the realm under sections 28 or 34 shall be entitled to a residence permit. It is a condition that the applicants shall live with the child. If the applicant is a single mother or father, the parent who had parental responsibility and with whom the child lived permanently in the country of origin shall have priority to reside in Norway. The same applies to siblings under the age of 18 who have no spouse or cohabitant and who live with their parents or with the parent who is granted a residence permit.˝În plus, în conformitate cu legislaţia locală din Norvegia, copiii sunt luaţi de autorităţi de la părinţii lor fără nici un fel de documente legale ale vreunei instanţe judecătoreşti, aşa cum se întâmplă în toate ţările democratice, ci doar în baza hotărârii unei aşa-numite “fylkesnemnda” (County Committee for Social Affairs), o comisie administrativă pentru chestiuni familiale, asimilată în Norvegia instanţelor, care dispune dacă copiii luaţi vor fi daţi forţat spre adopţie, dacă părinţii biologici îi vor mai vedea vreodată şi cât de des au aceştia dreptul să-i viziteze!De asemenea, atât Poliţia, cât şi reprezentanţii Barnevernet încalcă sistematic - prin abuzurile împotriva familiilor emigranţilor, ori rezidenţilor cu permis de şedere în Norvegia - Convenţia Europeană pentru apararea drepturilor omului si a libertatilor fundamentale (din 04/11/1950), articolele 6 (alin.2), art. 8 şi art.9 coroborat cu art.13 şi art.14, după cum urmează:“Art.6, alin.( 2). - Orice persoană acuzată de o infracţiune este prezumată nevinovată până ce vinovăţia sa va fi legal stabilită.ARTICOLUL 8 1. Orice persoană are dreptul la respectarea vieţii sale private şi de familie, a domiciliului sau şi a corespondenţei sale. 2. Nu este admis amestecul unei autorităţi publice în exercitarea acestui drept decât în măsura în care acest amestec este prevăzut de lege şi dacă constituie o măsura care, într-o societate democratică, este necesară pentru securitatea naţională, siguranţă publică, bunăstarea economică a ţării, apărarea ordinii şi prevenirea faptelor penale, protejarea sănătăţii sau a moralei, ori protejarea drepturilor şi libertăţilor altora. “PREAMBUL Statele parti la prezentul Pact, considerind ca, in conformitate cu principiile enuntate in Carta Natiunilor Unite, recunoasterea demnitatii inerente tuturor membrilor familiei umane si a drepturilor lor egale si inalienabile constituie fundamentul libertatii, dreptatii si pacii in lume. recunoscind ca aceste drepturi decurg din demnitatea inerenta persoanei umane, recunoscind ca, in conformitate cu Declaratia universala a drepturilor omului, idealul fiintei umane libere, bucurindu-se de libertatile civile si politice si eliberata de teama si de mizerie, nu poate fi realizat decit daca se creeaza conditii care permit fiecaruia sa se bucure de drepturile sale civile si politice, ca si de drepturile sale economice, sociale si culturale, considerind ca, potrivit Cartei Natiunilor Unite, statele au obligatia de a promova respectarea universala si efectiva a drepturilor si libertatilor omului, luind in considerare faptul ca individul are indatoriri fata de semenii sai si fata de colectivitatea careia ii apartine si este dator a se stradui sa promoveze si sa respecte drepturile recunoscute in prezentul pact, au convenit asupra urmatoarelor articole: Art. 18. 1. Orice persoana are drept la libertatea gindirii, constiintei si religiei; acest drept implica libertatea de a avea sau de a adopta o religie sau o convingere la alegerea sa, precum si libertatea de a-si manifesta religia sau convingerea, individual sau in comun, atit in public cit si in particular, prin cult si indeplinirea riturilor, prin practici si prin invatamint. 2. Nimeni nu va fi supus vreunei constringeri putind aduce atingere libertatii sale de a avea sau de a adopta o religie sau o convingere la alegerea sa. 3. Libertatea manifestarii religiei sau convingerilor nu poate fi supusa decit restrictiilor prevazute de lege si necesare pentru ocrotirea securitatii, ordinii si sanatatii publice ori a moralei sau a libertatilor si drepturilor fundamentale ale altora. 4. Statele parti la prezentul pact se angajeaza sa respecte libertatea parintilor si, atunci cind este cazul, a tutorilor legali, de a asigura educatia religioasa si morala a copiilor lor in conformitate cu propriile convingeri. Art. 23. 1. Familia este elementul natural si fundamental al societatii si are drept la ocrotire din partea societatii si a statului. Art. 24. 2. Orice copil, fara nici o discriminare intemeiata pe rasa, culoare, sex, limba, religie, origine nationala sau sociala, avere sau nastere, are dreptul din partea familiei sale, a societatii si a statului la masurile de ocrotire pe care le cere conditia de minor.Articolul 10 din Pactul internaţional cu privire la drepturile economice, sociale şi culturale (din 16.12.1966, intrat în vigoare de la 20.11.1974) – semnat cu rezerve la 20.03.1968 si ratificat la 13.09.1972:“Art. 10. Statele parti la prezentul pact recunosc ca: 1. O ocrotire si o asistenta cit mai larga cu putinta trebuie acordate familiei, elementul natural si fundamental al societatii, in special pentru intemeierea sa si in rastimpul cit are responsabilitate

Resultater (norsk) 2:

Overgrep barnevernet og rettsvesenet i Norge klarte å mislike et stort antall borgere av forskjellige nasjonaliteter, som har tatt barn utsatt for overgrep under dekke av interessene til barnet, i henhold til FNs konvensjon om barnets rettigheter (signert Norge dato 26 januar 1990 og ratifisert 8. januar 1991). Handlinger tjenestemenn norsk barnevern, har norsk politi og rettsavgjørelser norske i slike tilfeller komme til å krenke både den norske Grunnloven, nasjonale lovene i Norge, men - spesielt - de forpliktelser Norge i de europeiske traktater og internasjonale avtaler som landet er hand. Disse bruddene på menneskerettighetene - hevet til nivå av statlig politikk, både gjennom urettferdige setninger gitt av Høyesterett i Norge, noe som bryter med artikkel 8 i FNs konvensjon om barnets rettigheter og andre internasjonale avtaler og promotering av departementet for Family , Barn og sosialdepartementet har en lov som - under dekke av å sette en ny standard for vurdering av omsorg for barna - begrenser de facto og de ​​jure rett til biologiske foreldre på opplæring av sine barn, ledet, som vist enda Statistisk Norge (publisert utrop.no stedet) separasjon og igangkjøring for adopsjon eller fosterhjem i boliger for mer enn 200.000 barn i de siste årene. Ifølge den offisielle rapporten som ble publisert på nettstedet nevnt bare i 2010 ble over 11 300 barn tatt fra sine biologiske foreldre. Ifølge Bureau of Statistics Norge, i 2011 alene, ble totalt 12492 barn skilt fra sine familier, blir innlagt på 'institusjonenes spesialiserte eller adopteres andre familier norsk uten mulighet har kommunisert igjen med sine biologiske foreldre . Etter overgrepene begått av den norske stat, har utløst mange diplomatiske hendelser med land som Tsjekkia, India, var det protestdemonstrasjoner i mai i år, og mange posisjonsnotater kritisk til EUs lovgivere hvorav bare protestere uttalelse av det tsjekkiske parlamentet erklæringen for å redde barn tsjekkerne internert i Norge (Dokumentasjon for lagring av tsjekkiske barn holdt i Norge) appell - 9 desember 2014 - statsminister i Norge etter mange parlamentsmedlemmer Declaration parlamentarikerforsamling nr.589 Europarådet (dokument Nr.13759) med tittelen "Fjerning av barn fra innvandrerfamilier i Norge". Videre den tsjekkiske presidenten Milos Zeman sendte et brev til Statssjefen norske Kong Harald V, for å løse saken av tsjekkiske barn fjerne sine fornærmende mor i 2011. maktmisbruk og loven begått av barnevernsmyndighetene og Politiet underordnet regjeringen i Norge voldtekt - ved sin skjønns handle - mange regler i nasjonal lovgivning i Norge og folkerettens regler om menneskerettighetene, som vi detalj nedenfor. Forresten det opererer, i tilfeller der barnevernet medfølgende tjenestemenn til å gripe inn i separasjon av foreldre, bryter artikkel 99 av politiet Grunnloven norske Norge, tar dem til politistasjonen på foreldre til forskning, uten å vise en arrestordre eller annen juridisk dokument rettferdiggjørende. Den siterte artikkelen gir at: "Ingen person skal holdes unntatt i tilfeller fastsatt ved lov og på den måte loven foreskriver. For ulovlig fengsling eller arrest uten warrant officer involvert ansvarlig rettferdighet for pågrepet person. (Ingen kan tas i forvaring unntatt i de tilfeller som følger av lov, og på den måte loven foreskriver for uberettiget arrest, eller ulovlig fengsling, er offiseren Bekymret ansvarlig for personen fengslet..) Samtidig - for barn skilles misbruk foreldre som er innvandrere - bryter utlendingsloven av 15. mai 2008 til 43, gir blant annet at: Det er en betingelse for å få oppholdstillatelse i Norge som et barn til å leve med sine foreldre. (se den engelske sluttet): SEKSJON 43 Familiegjenforening mellom barn med oppholdstillatelse etter §§ 28 eller 34 og barnets foreldre og søsken Søkere som er foreldre til et barn under 18 år som er bosatt i riket etter §§ 28 eller 34, skal ha rett til oppholdstillatelse. Det er en forutsetning at søkerne skal bo sammen med barnet. IF applikatoren er en enslig mor eller far, den av foreldrene som foreldreansvar og som hadde barnet levde i hjemlandet permanent Skal ha prioritert å oppholde seg i Norge. Det samme gjelder for søsken under 18 år har ikke ektefelle eller samboer som og som bor sammen med foreldre eller med den av foreldrene som har fått innvilget oppholds permit.˝ I tillegg, i samsvar med gjeldende lover i Norge, blir barna tatt av myndighetene fra sine foreldre uten noen juridiske dokumenter av en domstol, som skjer i alle demokratiske land, bare avgjørelsen av en såkalt "fylkesnemnda" (fylkesnemnda for sosiale saker), en kommisjon administrative saker Familien assimilert i Norge baner tilgjengelig hvis barn tar vil bli satt med makt for adopsjon, dersom de biologiske foreldrene noen gang vil se og hvor ofte de rett til å besøke! Også, både politisk og representanter barnevernet bryter systematisk - etter overgrep mot innvandrerfamilier eller beboere med oppholdstillatelse i Norge - den europeiske menneskerettighetskonvensjonen og grunnleggende friheter (siden 04/11/1950), 6 (punkt 2), Art. 8 og artikkel 9 og artikkel 14 i forbindelse med artikkel 13 som følger:. "Artikkel 6, par (2). - Enhver person siktet for et forhold antas uskyldig inntil skyld er bevist vil være lov. Artikkel 8 1. Enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin korrespondanse. 2. Det skal ikke skje noe inngrep av offentlig myndighet i utøvelsen av denne rettighet unntatt i den grad at denne blandingen foreskrevet ved lov og er nødvendig i et demokratisk tiltak i et demokratisk samfunn, er det nødvendig for nasjonal sikkerhet, offentlig sikkerhet, økonomisk velferd i landet, forsvar forebygge uorden eller kriminalitet, for å beskytte helse eller moral, eller beskytte rettigheter og friheter. "Forord De Partene i konvensjonen, i betraktning at, i henhold til de prinsipper som er i pakt FN, anerkjennelsen av den iboende verdighet for alle medlemmer av den menneskelige familie og deres like rettigheter og uavhendelig grunnlaget for frihet, rettferdighet og fred i verden. Erkjenner at disse rettigheter utlede iboende verdighet av den menneskelige person, som erkjenner, i samsvar med Menneskerettighetserklæringen, idealet om frie mennesker som nyter de sivile og politiske friheter og løslatt fra frykt og nød kan bare oppnås hvis forholdene blir opprettet som tillater enhver kan nyte sine sivile og politiske, så vel som hans økonomiske, sosiale og kulturelle betraktning at under FN-pakten, stater har en forpliktelse til å fremme universell respekt for, og effektive menneskelige rettigheter og friheter, tar hensyn til det faktum den enkelte har plikter overfor andre mennesker og overfor det samfunn som han tilhører, er under et ansvar for å streve for å fremme og overholdelsen av de rettigheter som anerkjennes i denne konvensjon, har de blitt enige om følgende artikler: Art. 18. januar. Enhver har rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet; denne rett skal omfatte frihet til å ha eller anta en religion eller tro etter eget valg, og frihet til å gi uttrykk for religion eller tro, alene eller sammen, både i offentlig så vel som i privat, gjennom tilbedelse og ritualer , praksis og utdanning. 2. Ingen skal bli utsatt for noen stinkende begrensninger vil kunne innskrenke hans frihet til å ha eller å anta en religion eller tro etter eget valg. 3. Friheten til å utøve religion eller overbevisning kan bare undergis de begrensninger som er foreskrevet ved lov og som er nødvendige for å beskytte offentlig sikkerhet, orden, helse eller moral eller grunnleggende rettigheter og friheter. 4. Konvensjonspartene forplikter seg til å respektere foreldres, og i tilfelle vergers, for å sikre den religiøse og moralske oppdragelse av sine barn i samsvar med deres egen overbevisning. Art. 23. januar. Familien er den naturlige og grunnleggende enhet i samfunnet og har krav på beskyttelse av samfunnet og staten. Art. 24. februar. Alle barn, uten forskjellsbehandling av hensyn til rase, farge, kjønn, språk, religion, nasjonal eller sosial opprinnelse, eiendom eller fødsel, ha rett fra hans familie, samfunn og statlige tiltak for beskyttelse som kreves av hans . mindre artikkel 10 i FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (av 12.16.1966, med virkning fra 20.11.1974) - signert og ratifisert med bestillinger på 03/20/1968 ved 13/09/1972: "Art. 10. Partene til konvensjonen anerkjenner at: 1. En beskyttelse og hjelp så mye som mulig bør ytes familien, naturlige og grunnleggende i samfunnet, særlig for opprettelsen og mens det er ansvaret

Resultater (norsk) 3:

Barnevernet misbruk og for det juridiske systemet i Norge har klart å bøte for et stort antall borgere av ulike nasjonaliteter, som de har vært ta deres barn i uforskammet måte, under den nye sovepute i samsvar med den overordnede interesse for barn,I henhold til FNS konvensjon om rettighetene til barn (signert av Norge på datoen 26. januar 1990 og ratifisert på 8 januar 1991). Handlingene til den norske embetsmenn for beskyttelse av barn, av norsk politi og beslutninger av norske domstoler i slike tilfeller har kommet for å bryte både grunnloven av den norske, interne lover i Norge,Men - særlig - forpliktelsene i Norge fra traktater europeiske og internasjonale organisasjoner som dette landet er en fest. Disse krenkelser av menneskerettigheter - hevet til rangering av statlige retningslinjer, både av urettferdig setninger gitt av Supreme Court i Norge, som er i brudd på Artikkel 8 i FN-konvensjonen om rettigheter for barn og andre internasjonale avtaler,I tillegg til kampanjen av Departementet for familie og barn og sosiale saker av en lov som - under masken for forslaget til en ny standard for evaluering av bekymring mot barn - begrense de facto og de jure høyre til foreldre naturlig dyktige på utdanning deres barn, led, som vist av statistikk i Norge (publisert på nettstedet utrop.Ingen) i separasjon og putting for vedtaket eller skrevet inn i underordnede plassering sentre for over 200.000 barn i de siste årene. I henhold til rapporten journal publisert på nettstedet i den ovennevnte bare i 2010, over 11300 barn ble tatt fra foreldrene deres biologiske midler. I henhold til Statistisk kontor i Norge, bare i 2011, et antall 12492 barn var atskilt fra sine familier,